Etter flere tiår med forskning på lysets betydning for vår biologiske funksjon, vet vi at lyset påvirker og stimulerer oss både fysisk og følelsesmessig, og det har en målbar innvirkning på vår mentale tilstand og til og med vår evne til å komme oss etter sykdom.
Vi vet at hvis vi blir utsatt for nok naturlig lys, synker blodtrykket vårt, og risikoen for hjerte- og karsykdommer avtar. Mentalt motvirker dagslys og kunstig belysning depressive tilstander, og det konkluderes med at hvis vi får nok lys tidlig på dagen, er det mer sannsynlig at vi sover bedre om natten.
Tilgang til dagslys anses også som en faktor i å redusere restitusjonstiden eller mengden medisiner som pasientene trenger. I belysningsdesign for sykehus bør man forsøke å optimalisere det naturlige lyset, inkludert sollys, i pasientrom, venterom, ansattes arbeidsrom og hvileområder. Der det er utilstrekkelig dagslys, bør det kompenseres ved å tilby belysningsløsninger som simulerer naturlige lysforhold i løpet av dagen, og støtter døgnrytmen: den menneskelige hjernens 24-timers klokke for å veksle mellom søvnighet og årvåkenhet med jevne mellomrom. Enkelt sagt er naturalistisk lys kunstig lys som gjenskaper naturens egen rytme av mørke og lys.
Jeffry Hall, Michael Rosbach og Michael Young vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2017 for sitt arbeid med lys og døgnrytme. Med det ble det lagt enda større vekt på belysningsdesign for sykehus. Men selv om designendringer feier gjennom helsesektoren, er det verdt å merke seg at selv om døgnbasert belysning kan være den optimale løsningen, er det fortsatt mange fordeler ved å jobbe med den dekorative belysningen til vår disposisjon.
Tross alt er det ikke bare lyset i seg selv som betyr noe, men også formen det leveres i. For eksempel har PH Vegg-lampene som er installert i korridorene på et sykehus i Esbjerg i Danmark, gitt rommet en varme som er et velkomment avbrekk fra den tradisjonelle, sterke takbelysningen på sykehus.
På Frederiksberg sykehus i København har Louis Poulsen bidratt til å teste rom som er utformet for å hjelpe pasienter med å restitueres raskere og skape et mer behagelig miljø for pasienter, ansatte og besøkende. LP Circle-armaturene er designet av KHR Architecture, er Kelvin-justerbare og har integrert ventilasjon. Med mer dagslys, døgnbasert belysning, et mer pasientvennlig fargevalg og enkeltrom for pasientene håper designteamet å forbedre ikke bare atmosfæren, men også resultatene.
I Seinäjoki i Finland har Louis Poulsen vært involvert i et annet prosjekt der Kelvin-justerbare LP Circle-armaturer er installert på intensivavdelinger for å fremskynde pasientenes restitusjon. I Tyskland har St. Augustinus Memory Zentrum i Neuss eksperimentert med menneske-sentrisk belysning for å hjelpe behandling av pasienter med demens, og på den andre siden av Atlanteren, på Mount Sinai Health System i New York City i USA, tester en klinisk studie om lysere morgenlys på kreftpasienters rom kan redusere tretthet og depresjon.
Vitenskapelig forskning har kommet frem til at venteområder på sykehus ofte risikerer å få pasientene til å føle seg engstelige, utålmodige eller usikre når de er der – når de faktisk burde være områder med fred og ro, hvor du skal føle deg trygg og komfortabel for å motvirke psykisk stress og usikkerhet.
Tatt i betraktning hvor mange som passerer gjennom venteområdene hver dag – og de mange timene disse menneskene må tilbringe der – bør venteområder prioriteres mer enn det som er tilfellet i dag. Det er imidlertid mulig å støtte etableringen av avslappende, hyggelige og komfortable miljøer i venteområdene på sykehus ved hjelp av belysningsdesign, med fokus på samspillet mellom lys, rom og materialer.
Ganger og korridorer risikerer å bli oversett når det gjelder belysningsdesign på sykehus. På sykehus blir disse områdene ofte fratatt naturlig sollys, noe som gjør det enda viktigere å prioritere belysningsdesign i korridorer. Som sådan tjener belysningsdesign i ganger og korridorer på sykehus flere formål – ett av disse er å fungere som en guide gjennom overgangsområder som leder pasienter, pårørende, helsepersonell og andre ansatte til og fra pasientrom, resepsjoner, venteområder, heiser, trapper og nødutganger osv.