PH 3½-2½ Gulv er medlem av PH 3-skjermsfamilen, og prinsippet bak PH 3-skjermslampen ble skapt i løpet av tre hektiske måneder vinteren 1925-26 for en stor utstilling i København, Danmark kalt “Forum”. Dette er hva PH sa om sin nye lampe i 1926: "Den virkelige nyskapningen i PH-lampen er at den gir et lys som både er blendfritt og økonomisk. Det er lett å skape blendfritt lys (indirekte og godt skjermet lys) hvis man tillater at en del av lyset går til spille, og det er like lett å lage lamper som er meget effektive hvis du ignorerer det faktum at de irriterer øynene (sterk lysspeiling osv.), men det er en kunst å gjøre en lampe både økonomisk og blendfri. Før utviklingen av lampen med tre skjermer hadde Poul Henningsen og Louis Poulsen arbeidet sammen om å designe lampene for den Danske Pavilion under Verdensutstillingen i Paris i 1925. Når Poul Henningsen designet lampene for verdensutstillingen hadde han allerede lekt med idéen om å benytte en logaritimk spiral som base for en ny skjermstruktur. Kombinasjonen av diffus lysspeiling og en logaritmisk skjermkurve ga også PH muligheten til å kontrollere lampens blending og skjerming, idet hver skjerm ville redusere lyseffekten jevnt i henhold til avstanden til lyspæren. Overføring av lystetthet fra skjerm til skjerm ville også bli harmonisk. Skjermenes innbyrdes størrelser og deres plassering ble bestemt av behovet for å blende lyset - lysdisposisjonen på skjermene og kravene til lysdistribusjon - i samsvar med noen utrolig enkle prinsipper. Fra starten av var det åpenbart at konseptet var ekstremt fleksibelt. Ikke bare var det mulig å produsere det i mange størrelser, men også med forskjellige undersider - enten en hvitmalt, sølvfarget eller gullfarget flate. Disse ulike undersidene ble benyttet for å gi forskjellige belysningsegenskaper. PH så for seg at man i en restaurant ville ønske å ha et varmt og koselig lys, og benyttet derfor en gullfarget flate, i motsetning til et sykehus eller et tannlege kontor der man ville benytte hvitmalt flate. De første lampene hadde alle metallskjermer, men PH ønsket også å utvikle en variant av lampen som kunne gir en lysdistribusjon med mindre nedadrettet lys. Resultatet var skjermer laget av opalglass med en sandblåst underside. Glasskjermene tillot 12 % av lyset å trenge igejnnom og bidro til det generelle lyset i rommet mens det meste av lyset ble reflekteret ut og ned fra skjermenes matte underside. De samme prinsippene som styrte de matte metallskjermene styrte også dette nye skjermmaterialet. PH-lampene ble designet som et rasjonelt lyssystem der størrelsen på skjermen, materialet og dens flater kunne kombineres innbyrdes avhengig av hvor de skulle plasseres. Hver toppskjermstørrelse hadde et tilsvarende sett med midt- og bunnskjermer slik at proporsjonene mellom skjermene var omtrent 3:2:1. En av de klassiske modellene helt fra starten var PH 5/5. Det første tallet i fraksjonen indikerte toppskjermens omtrentlige diameter, og tallet etter skråstreken indikerte at midt- og bunnskjermene var "født" til denne bestemte toppskjermen. Dette betyr at 5/5 hadde en toppskjerm med en diameter på 50 cm, en midtskjerm på 31 cm og en bunnskjerm på 16,5 cm. Denne kombinasjonen var god når lampen skulle henges høyt, men dersom hengelampen skulle henges lavere var det mer passende med en stor toppskjerm og mindre midt- og bunnskjermer. Slik ble PH 2/1 eller 3/2 født. Systemet PH 3-skjerm startet som en hengelampe men utviklet seg raskt til andre typer lamper for bord, gulv, vegger og en rekke ulike lysekroner. Bruken av forskjellige størrelser, materialer, flater, farger og lyskilder har ført til utviklingen av over tusen varianter gjennom årene.